Carl von Linné (bildet) oppfant systemet. Charles Tate Regan plasserte den siamesiske kampfisken i det.
Bilde fra
Wikimedia Commons
Vitenskapelig klassifikasjon
- Dyreriket (Animalia).
- Virveldyr (Craniata).
- Beinfisk (Osteichthyes) delte seg tidlig i historien i tre:
Lungefisk (Dipneusti),
kvastfinnefisk (Crossopterygii) og
strålefinnefisk.
- Strålefinnefisk (Actinopterygii) er delt i tre grupper;
størfisk (Chondrostei) med 25-30 arter,
Holostei med ti arter og såkalte ekte fisk.
- «Ekte fisk» (Teleostei) er en gruppe med over 21 000 arter.
- Percomorpha består av ti ordener, 230 familier, ca. 12 000 arter.
Denne gruppen utgjør halvparten av alle kjente fisk, og finnes i de fleste habitater.
- Perciformes består av 19 underordener og over 9 000 arter, stort sett rovfisk i grunt vann.
De mangler fettfinne.
Bukfinnene har én pigg og fem myke stråler, og sitter langt fremme.
Brystfinnene sitter på sidene.
- Labyrintfisk (Anabantoidei) består av over 80 arter
fordelt på de fire familiene
Anabantidae, Belontiidae, Helostomantidae og Osphronemidae.
Artene i denne gruppen har evnen til å puste luft ved hjelp av et organ i hodet kalt labyrinten.
- Belontiidae er kampfiskens riktige gruppe, men den blir ofte feilaktig beskrevet som Anabantidae.
- Kampfisk (Betta) er en slekt med både munnrugende og skumredebyggende arter.
- Siamesisk kampfisk (Betta splendens) er krabaten som denne siden altså handler om.
Andre vitenskaplige navn (brukt synonymt i litteraturen):
Betta trifasciata, Betta pugnax, Betta rubra, Macropodus pugnax.
Betta splendens uttales rett fram på latin,
omtrent som du ville sagt det på norsk.
