Praktbotia er notoriske finnenappere.
Bilde fra
Wikimedia Commons
Kampfisk går for å trives sammen med «de fleste» andre akvariefisk, i alle fall hvis det er
Det kan ofte se ut som at hvis den andre fisken ikke plager kampfisken, så plager kampfisken den istedet.
Det fins altså veldig mange unntak. Hvis du er i tvil om du tør sette to fisk sammen, finn noen å spørre, søk rundt på Internett, eller finn på noe helt annet å gjøre.
Piraya? Ikke tenk på det engang.
Bilde fra
Wikimedia Commons
Hannkampfisk. Du kan ikke ha to hannkampfisker fritt i samme akvarium. De kommer til å ta livet av hverandre. Det er derfor de heter kampfisk. Unge hannfisk som vokser opp sammen er et unntak, men når begge begynner å bli voksne, er det aldri godt å si hva som vil skje, og når.
Øreål. Disse ålene er treige men glupske, og kan fort lage middag av en litt for nysgjerrig kampfisk.
Det er i tillegg mange fisk som liker smaken på kampfisk-slør, eller bare biter etter alt som flagrer. Eksempler: Praktbotia, Sitrontetra og andre mellomstore til store tetra/pirayaer (selvsagt), tigerbarbe.
Jeg har fått henvendelser fra akvarister som har kampfisk sammen med praktbotia og melder at dette går helt fint. De spør meg derfor om jeg er sikker på at dette er fisk som ikke bør kombineres. Svaret er ja. Sist jeg hadde praktbotia og slørkampfisk i samme kar, gikk det fint i et halvt år. Så hørte jeg usedvanlig mye smatting fra botiaene, men tenkte ikke over det før jeg fikk øye på kampfisken som var forvandlet fra et selvsikkert og flott eksemplar til en nevrotisk og istykkerspist fille. Jeg satte ham i en fødekasse for å beskytte ham, men oppdaget at botiaene holdt seg rundt fødekassen i håp om å få tak i ham en gang til. Når de først hadde fått smaken på kampfisk, var de ikke til å stoppe. Det sier seg selv at han ikke ble sluppet tilbake i samme akvarium.
Andre botiaer har jeg ikke erfaring med, men jeg anbefaler det uansett ikke, da jeg vet at botiaer ikke er så forskjellige i matveien. Hunnkampfisk og hanner uten slør, kan det imidlertid gå bra med, da de for det første har mye mindre «godteri» på seg, og for det andre er mye raskere å svømme.
Scalarer kan leve fredlig sammen med kampfisk. De kan også ete dem til frokost.
Bilde fra
Wikimedia Commons
Pansermaller er et trygt valg, men noen arter foretrekker kaldere vann enn kampfisken.
Bilde fra
Wikimedia Commons
Noen akvarister sverger til å ha flere hunner sammen med hannen. Dermed vil hannen fordele villskapen sin på hunnene, slik at ikke én av dem må tåle alt jaget alene.
Men hunnene er også territorielle, selv om de har mindre territorier enn hannene. Plass har derfor stor betydning i slike tilfeller. Vegetasjon kan skape skiller mellom territoriene, og bidra til at kampfiskene ikke ser (og irriterer seg over) hverandre hele tiden. Likevel er det ikke uvanlig at hunnene etablerer en slags hakkeorden, der den svakeste hunnen får gjennomgå, både fra hannen og hunnene.
Den tryggeste måten å fordele fiskene på hvis man har flere kampfisk, er rett og slett en kampfisk i hvert akvarium, uansett kjønn. Da kan man være helt sikker på at de ikke skader eller stresser hverandre. Kampfisk er svært asosiale dyr, og noen kjernefamilie eksisterer ikke i deres verden.
Mange foretrekker å holde kampfisken sin helt alene. Kampfisk har ingen problemer med ensomhet. I et lite akvarium uten noe som beveger seg, kan den likevel bli ganske passiv.
Løsningen er å gi fisken et bedre og mer variert fritidstilbud - helst i form av et større akvarium den kan utforske. Å sette inn andre fisk kan også bøte på monotonien, såfremt du finner en art som passer.
Lenker
Sist oppdatert: 17.02.2008